La oss undervise klassisk
La oss undervise klassisk
I diskusjonen om tilstanden i dagens utdanning dukker det opp stemmer som peker på nødvendigheten av å vende tilbake til klassisk utdanning.
Denne formen for opplæring dominerte i århundrer.
Dessverre har liberale utdanningsstrømninger nesten helt fortrengt denne måten å undervise på fra skoleprogrammene.
Følgene av dette ser vi hver dag.
Hva er egentlig klassisk utdanning?
Kort sagt er det en utdanningsform som bygger på tre grunnpilarer.
- Solid, allmenn intellektuell dannelse
Her legges det vekt på humanistisk utdanning, men ikke bare det.
Grunnlaget var de såkalte syv frie kunster.
- Trivium (ordets kunst): grammatikk, dialektikk, retorikk.
- Quadrivium (tall og mål): aritmetikk, astronomi, geometri, musikk.
I Hellas ble dette idealet kalt enkyklios paideia.
Et menneske dannet på denne måten hadde kunnskap om verden, forsto historiske lover, kunne vurdere moralske og samfunnspolitisk spørsmål, og bygde alt dette på klassisk kultur.
Det ble lagt stor vekt på å lære latin og gresk.
- Formelle ferdigheter
Gjennom studiet av grammatikk (i bred forstand: litteratur), dialektikk, retorikk og aritmetikk tilegnet ungdommen seg de grunnleggende ferdighetene: lese, skrive, regne, logisk tenkning, men også å uttrykke tanker, overbevise andre og trene hukommelsen.
For eksempel ble retoriske taler lært utenat.
Disse ferdighetene gjorde videre utvikling mulig. - Karakterdannelse
Et menneske som kunne nekte seg selv noe for idealenes skyld, ble herre over seg selv.
Ved å bygge karakteren på moralske dyder kunne han oppnå det gode på en stabil og gjentakbar måte.
Derfor var karakterdannelsen selve grunnlaget for klassisk oppdragelse.
Sammen med åpenheten for Guds nåde muliggjorde dette virkelig lykke.
Vi har dermed tre kjennetegn ved denne typen utdanning: solid kunnskap, formelle ferdigheter og sterk karakter.
Hvorfor klassisk utdanning?
Fundament for videre utdanning
Klassisk utdanning er utgangspunktet for all menneskelig virksomhet. Den er nødvendig både i offentlig og yrkesmessig liv.
Professor Tadeusz Zieliński, klassisk filolog, sammenlignet dette med kroppsøving:
Hvorfor driver vi med kroppsøvelser som pull-ups, ruller, løp eller tøyninger? Ville det ikke være mer «praktisk» å bruke denne energien på å bygge noe eller samle poteter?
Intuitivt vet vi at det ikke handler om det – øvelsene tjener til generell utvikling og gjør kroppen i stand til alle slags praktiske oppgaver.
Slik fungerer klassisk utdanning for intellektet.
Kritisk tenkning
Vekten på dialektikk og retorikk – altså vitenskaper som lærer logisk tenkning og uttrykk – utvikler det vi i dag kaller kritisk tenkning.
Evnen til å se sammenhenger, avvise selvmotsigelser og analysere rasjonelt er uvurderlig i vår tid.
Utholdenhet i å nå mål
Karakterdannelse gjør unge mennesker i stand til å holde ut, selv under press og vansker. Dyden utholdenhet blir en naturlig konsekvens.
Livsvisdom og meningen med livet
Klassisk utdanning leder til å søke «de første årsaker». Studiet av de viktigste tekstene i menneskehetens historie gir ekte visdom og hjelper med å ta riktige beslutninger i både privat, yrkes- og samfunnsliv.
Slik utdanning leder også til oppdagelsen av livets mening – og bør føre nærmere Gud.
Evnen til å overbevise i diskusjon
Retorikkens kunst var et fast element i klassisk utdanning. Den gir evnen til å overbevise – nyttig for jurister, lærere, politikere, journalister, handelsfolk, men egentlig for alle mennesker.
Vern mot propaganda
Et menneske dannet i logisk tenkning og historiekunnskap er mindre utsatt for manipulasjon. Kunnskapen om ideer og deres konsekvenser beskytter mot propaganda og sosial påvirkning.
Språkstudier
Kunnskap i klassiske språk gjør læringen av moderne språk enklere. Mange ord i dagens språk stammer fra latin og gresk.
Som prof. Zieliński bemerket: man kan ikke lære latin på «hurtigkurs» – språket krever tid, og nettopp derfor skjerper det tanke og logikk.
Tilpasning til arbeidsmarkedet
En vanlig innvending er at klassisk utdanning ikke forbereder direkte til et yrke.
Men paradoksalt nok gjør den kritiske sansen, læregleden og utholdenheten slike mennesker svært tilpasningsdyktige i møte med et skiftende arbeidsmarked.
Konklusjon
Effektene av klassisk utdanning er – til tross for dens teoretiske preg – svært praktiske.
Den forbereder best til det virkelige liv, åpner for flest muligheter, og utelukker ikke yrkesopplæring, men utgjør dens nødvendige fundament.
De positive virkningene er naturligvis avhengige av at klassisk utdanning gjennomføres grundig og konsekvent.
Artikkel av Dariusz Zalewski, publisert i ukebladet Nasz Dziennik.
